Hvordan kan vi være fornøyde med oss selv?
Noen dager er man kanskje mer fornøyd med seg selv enn andre dager. Det finnes sikkert mennesker som vokser opp med en innstilling og tro om at de er bra akkurat som de er.
Men mange - jeg i hvert fall - har alltid hatt en følelse av at jeg er annerledes enn andre, ikke like flink, ikke like intelligent, ikke like ambisiøs, ikke like fin, ikke like morsom... Jeg har trodd at jeg må passe på at ingen andre finner ut av det. Finner ut at det er noe mindre verdifull ved meg, noe feil. Det skaper mye skam å dekke over en sånn hjemlighet.
Etter hva jeg har forstått i etterkant var basen eller nærings-grunnen for at jeg utviklet en spiseforstyrrelse akkurat denne troen, troen på at jeg er mindreverdig og at det var nødvendig å kamuflere det. Man kan antageligvis leve med en mindreverdig følelse uten å utvikle psykiske problemer, men jeg vil påstå at de fleste som sliter psykisk har den samme troen om seg selv som jeg hadde, og kanskje noen dager fortsatt har.
Hvordan endrer vi antagelsen om å ikke være bra nok? Hvordan blir vi fornøyd med oss selv? Er det sånn at vi kan jobbe hardere, være mer disiplinert for å nå idealet vi har satt oss? Blir vi fornøyde da? Selv om man kanskje vet at ingen er perfekt og at perfeksjon er en illusjon så kunne man jo prøve å komme så nære som mulig. Denne strategien har ikke fungert særlig bra for meg.
Gjennom yoga og yogaens filosofi kom jeg for første gang i kontakt med idéen om at hvert enkelt menneske er fullkomment som det er, at det ikke finnes noe som må skjules eller fikses. Det har tatt tid til å tro på det. Jeg måtte høre det mange gange før jeg turte å tenke at det også gjaldt meg, at JEG er og fullkommen slik jeg er. Det var en utrolig lettelse når jeg begynte å tro på det. Det betyr jo, at min verdi ikke er avhengig av det jeg gjør og får til, hvordan jeg ser ut eller hva slags tanker og følelser jeg har. Det gikk opp for meg at jeg kunne legge fra meg anstrengelsen om å prøve være perfekt.
Mine perfeksjonistiske tendenser ble ikke borte, men jeg har utviklet en ny refleksjon rundt det og fått litt mer avstand ved hjelp av yoga. Nå kan jeg ta beviste valg uten å være under kontroll av et uoppnåelig bilde. Så for meg er yoga og yogaens filosofi et verktøy for å akseptere meg selv og være fornøyd med den jeg er.